Slipp AS

Båtplasser - Slippsetting
Vinteropplag - Boblehavn
PADDA: Tlf. 22 29 56 00
email: soerfonden@padda.no
Historien om Padda


Innhold

-Hovedside
--Nyheter
-Slipp
-Vinteropplag og vinterhavn
-Båtplasser

Åpningstider


September, oktober og november

Man. - tors.:
08:00 - 16:00

Fre.:
08:00 - 15:00

Lør. - søn.:
Stengt





Besøksadresse

Beliggende på Padda (3D), Bekkelaget i Oslo.

Dalheimv 10
0198 OSLO

telefon slipp: 22 29 56 00
email opplag og båtplasser: soerfonden@padda.no


65 års historikk om vårt firmas dannelse og eksistens på Padda

Min far, Helge Sørfonden, søkte og fikk jobb i 1949 som mekaniker for A/S Yachtslippen ved eier, adv. Odd Pløen, som den gangen også var eier av hele Tistelholmen, populært kalt Padda (pga, øyas form).


Helge fikk leie et lite rom, ca 20 kvm. og opparbeide og innredet dette til sitt lille verksted. Han fikk denne muligheten, fordi Yachtslippen trengte noen som kunne påta seg nødvendige mekaniske jobber, men han fikk også tillatelse til å påta seg jobber for privatmarkedet med motoroverhalinger og andre mekaniske jobber.

A/S Yachtslippen drev tradisjonelt båtbyggeri, slipp og reparasjoner av store og små trebåter på Padda. De drev også vinterhavn, bla. vinterhavn for Bundefjorden Dampskibselskab´s ferger. Disse ble fortøyd mellom store stålbøyer og Padda, for opplag i isen, da det ikke var mulig å opprettholde vanlig fergedrift i Oslo/Bundefjorden med  disse båtene vinterstid.
   
Starten for vår bedrift i dag er altså fra 1949 og het den gangen Sørfonden Mekaniske verksted.

I 1963 fikk Yachtslippen´s daglige leder, Klemetsen, slag.  Da han som driftsleder, med mange års ansettelse ble borte, ble driften av Yachtslippen lagt ned.  Helge fikk da en "utvidet" kontrakt (pr. 16/2-63) med A/S Yachslippen, ved eier advokat Odd Pløen, som innebar at han fikk leie alle bygninger som Yachslippen eide på Padda.
   
I 1967 solgte Yachslippen Padda, til Oslo Kommune. Helge fikk da fortsette med samme leiekontrakten som han hadde hatt med Yachtslippen, nå med Kommunen.
    
Pr. 29/6-73, ble det undertegnet en ny kontrakt med Oslo Kommune, som mer spesifiserte hvilke plikter og rettigheter Helge hadde vedr. leieforholdet på Padda. Den erstattet den "midlertidige" kontrakten han hadde hatt med Oslo Kommune, som var en forlengelse av avtalen med Yachtslippen.  Nytt i denne kontrakten var bl.a.  (punkt 3) "Plasseringen av pongtongbrygger m.v. må godkjennes av kontoret for park og idrettsanlegg."  Man kan derfor si at kontrakten fra 29/6-73 var  tilpasset den utviklingen man gikk ut ifra ville komme, med utlegg av flytebrygger rundt Padda . Ide om å bygge "brygger som kunne flyte på vannet", hadde Helge snakket med kommunen om allerede i midten av 60-årene, mange år før  tiden ved inngåelse av den nye kontrakten i -73.
   
Kontrakten fra -73 ble fornyet i 1982. Grunnen var at Oslo Kommune ville presisere at "det var vedtatt en reguleringsplan i vårt område, som på sikt kunne få betydning for disponeringen av Padda."
   
Arealet som inngikk i leieforholdet, har hele tiden vært det samme som i dag. Det inkluderte et "belte" nær vannspeilet rundt hele øya, pluss hele opplagstomten.
   
Før kontrakten av 1973 ble undertegnet, hadde Helge fått muntlig tillatelse til å kunne ominnrede  og bygge et nytt verkstedlokale og tilhørende lagerrom  i det tidligere trebåt-verkstedet´s lokale i den hvite murbygningen. Det nyinnredede verkstedlokalet stod ferdig i 72/73.

Ordet flytebrygge var ikke noe dagligdags ord på den tiden, og slike brygger var på ingen måte utbredt i Norge. Det første prøveprosjektet på trebrygger hadde han allerede bygget og lagt på vannet før isvinteren 69/70. Isen den vinteren "skrudde i stykker" og ødela bryggen så mye at det måtte tenkes nytt. Uten å gå i detaljer ble konstruksjonen for bryggene forandret og bygget opp på en helt annen måte.  Etter at det nye verkstedet sto ferdig i 72/73, fikk han muligheten til å "serieprodusere" uteriggerene  inne i verkstedlokale på vinterstid, og denne tiden ble starten på å bygge alle våre egenproduserte trebrygger.
     
Selve den gangbare bryggen ble laget i seksjoner ute på opplagstomten, satt på vannet og bygget sammen til en hel bryggelengde. De ferdigproduserte  uteriggerene ble sjauet ut fra verkstedet i hel lengde og monter til bryggen på vannet. Siste trebrygge vi produserte ble lagt på vannet i 1998.
    
Tidlig hadde Helge også tanker om en ny måte å ta opp båter i  vinteropplag. Båter skulle løftes på land med en bygningskran i stedet for bruk av den tradisjonelle eksisterende skinnegående slippen på Padda, som var meget arbeidskrevende. 
   
Vår første bygningskran på ny opplagstomt sto ferdig til høst opptak i 1967. Senere har kranen blitt byttet ut  2 ganger, siste gang høsten 2008.
 
For å få bygget opp fundamentet i betong til "fast montering"  for den første kranen i 1967, fortelles det om en gedigen arbeidsinnsats med å få fraktet ferdig blandet betongmasse med båt fra Dalheimveien. Den ytterste muren mot sjøen, slik den også står i dag, er en forholdvis høy mur, bygget som en kasse med 3 sider. Husk at det ikke sto noen kran der da, til å løfte betongmasse opp i tillaget forskalling. Massen måtte tømmes fra betongbil opp i åpne 200 liters fat i vår dorry, fraktes over og sjaues opp for hånd og tømmes i forskallingen før massen tørket. Mange mann og lange tunge dager måtte til den gangen.
   
Noen år etter ble det laget mur med skinnegang på 100 meter, slik det fremstår i dag. Samtidig ble det også fraktet inn "småstensmasse" på lektere fra Hurumlandet. Dette for å utvide opplagsområdet mot sjøen i syd.
   
Ideen om å sette opp sideveis-slipper fikk Helge i 70-årene.  Det ble konstruert, tegnet, beregnet, produsert og montert opp 4 stk. sideveis-slipper fra 1978 til 1984, altså 4  slipper i løpet av 6 år, og hvorav 3 er i bruk den dag i dag.
   
Helge har egenhendig tegnet, konstruert og sveiset sammen mellom 3-4000 store og små  stålbeslag, inkludert alle 12 stk. rullbare nedganger til disse bryggene. Alt ble fraktet til og fra Spikerverket i Oslo for varmgalvanisering før montering.
   
I midten av 80-årene opprettet Oslo Kommune i samråd med den gang eksisterende båtforeninger, et Småbåtutvalg. Dette utvalg besto av bl.a. av representanter fra partier i kommunen og representanter fra eksisterende båtforeninger i forskjellige distrikt i Oslo. Dette utvalg fikk mandat til å lage felles "føringsregler" for hvordan båthavner på kommunal grunn bl.a. skulle styres. Det ble ganske raskt klart , etter påtrykk fra noen representanter fra eksisterende båtforeninger, at alle som drev båthavn/opplag på kommunal grunn, måtte drives av en båtforening.

Året 1987 ble det innkalt til møte med Sørfondens båtplass leiere i velhuset til Nedre Bekkelaget.  Representanter fra det nye småbåtutvalget ville legge press på de fremmøtte om å danne egen båtforening og kaste oss ut fra Padda. Dette var et større flertall av båteierne ikke interessert i, da de sa seg meget godt fornøyd med forholdene på Padda, slik de hadde eksistert i lang tid.
   
Heldigvis for oss, og det var vi meget takknemlig for, ble det et kompromiss.  Det ble dannet en båtforening, men Sørfonden skulle få fortsette som før. Kompromisset var imidlertid slik : Det skulle forhandles frem en egen kontrakt mellom Sørfonden og den nye Padda Båtforening (PBF) som bl.a.  skulle inneholde en avtale om leieprisene på våre båtplasser. En slik avtale ble første gang undertegnet 6/11-1991.

I forkant av denne avtalen, samme år, ble det undertegnet en ny kontrakt mellom Sørfonden Slipp A/S og Oslo Kommune om leie av et nedtegnet område på Padda. Kontrakten  inkluderte også et spesifikk sjøområdet rundt Padda, som kunne disponeres til båtplasser. Alt dette i.flg. den nye reguleringsplanen for Paddehavet. Kontrakten med kommunen ble underskrevet den 23/9-91  .
   
Padda er en øy. De fleste av våre medlemmer vet jo eller har hørt om at vår "berømte" sveivepram var eneste overgangs mulighet tidligere. Det var strukket doble wirer fra flytebrygge på butikksiden og over mot vår brygge i Dalheimveien. På disse wirer var det koplet en liten åpen ferge som kunne sveives over sundet. Etterhvert med årene synes mange at det ble en meget tungvint måte å komme seg over til Padda på.
   
En felles søknad fra Båtforeningen og Sørfonden til kommunen om å etablere en fast flytebrygge overgang fra Padda´s nordside til vår private parsell ved snuplassen nederst i Skrenten, ble en lang prosess. Kommunen krevde at det måtte opparbeides flere parkerings plasser i området på Nedre Bekkelaget, før en slik søknad kunne tas til behandling. Det var også en del motstand fra naboer i Dalheimveien. Etter mye tautrekking ble den store tomten, som Oslo Havn eide ved Ormsundsbroen, "overført" til disposisjon for Friluftsetaten i Oslo. Dette ble altså nøkkelen for at Friluftsetaten, som hadde båtforeningene i Oslo som arbeidsområde, kunne omregulere denne tomten til parkeringsplasser for allmenheten i "vårt" område. Denne overførsel fra en etat til en annen, løste  parkeringsproblemet og vi fikk tillatelsen til ny fast flytebrygge overgang tilslutt.
   
Stor takk til formann i Båtforeningen, Kai Aas, som gjorde en innsats i egen regi for at ovennevnte gikk i orden den gang i tidlig 90-årene. Overgangen ble lagt ut i juni 1995, og har gjort veien til Padda både for medlemmer, kunder og andre friluftsmennesker veldig mye enklere.
   
Etter ferdig utdannelse i 1971, begynte undertegnede (Ivar) også på Padda. Min første oppgave, ble å kunne sette litt i system alle de skruer, muttere, og vedlikeholds deler, etc. som ble brukt til overhalinger av båtmotorer. I dag kalles jo dette logistikkløsninger, som jeg ikke tror var et mye brukt ord i vokabularet den gang. Dette utviklet seg over tid til den butikk som i dag står på Padda.
   
I  2005 rev vi den første sideveis-slippen, den lille slippen vi satte opp utenfor butikken i 1978. Dette ble gjort, til fordel for en trekai og hvor det også ble montert opp en hydraulisk kran. Dette hjalp oss slik at det ble mye lettere å få heist opp alle varer og gods som ble brukt av vårt firma og for vareleveranser til butikken.
   
Høsten 2005 ble det for første gang kjøpt inn solide betongbrygger fra Ørsta Industrier og som ble lagt ut på butikksiden av øya på våren 2006. Det var 16 plasser til større båter. Det var blitt behov for slike plasser, da vi hadde eksisterende medlemmer og mange på vår venteliste, som ønsket seg plass til båter som var større enn 40 fot. Dette hadde til da vært max. tillatte båtstørrelse hos oss. Utlegg av denne bryggen førte til at det året etter ble flere båteiere på Padda, som da så muligheten til også å kunne kjøpe større båt, og få fortsette med plass på Padda. Dette resulterte i at styret i PBF og Slippen mente at det var behov for snarest å få på plass flere plasser for større båter. Man måtte i så tilfelle bytte ut en eksisterende trebrygge med en betongbrygge. Med samme lengde på ny betongbrygge som den eksisterende trebrygge´s lengde, kunne vi få nye 32 store plasser, "i bytte" mot 32 små plasser som da måtte utgå. En slik betongbrygge fra Ørsta var en meget stor investering for oss. Det er aldri blitt betalt innskudd for plasser på Padda, kun årlig leie. En slik ordning ville vi gjerne fortsette med. Etter en del "tautrekking" mellom Foreningen og Sørfonden ble vi enige om leieprisen for de nye betongbryggen. Bryggen lå på plass fra sesongen 2009.
       
I året 2005 hadde vi vært forhandler for Volvo Penta og solgt reservedeler i 29 år. Inntil tidlig år 2000 tallet hadde det for oss vært en enkel sak å bestille opp VP deler til vårt lager eller VP deler til kunder som trengte deler som ikke var lagerført av oss. Delene ble bestilt fra laget i Gøteborg og levert direkte til vår brygge, over natten.

Utover 2000 tallet ble det store forandringer på dette, da alle leveranser måtte gå gjennom LA Sa på Skøyen. Samtidig ble avansene på deler stadig mindre.  Da Volvo Norge, som var vår avtalepartner, senere ville "tvinge" oss til å undertegne en ny forhandlerkontrakt som innebar mye mer omfattende kontroll av våre forretnings disposisjoner, så vi ingen annen utvei enn å si opp hele kontrakten med Volvo Norge.
   
Undertegnede hadde på den tiden drevet butikken i 34 år. Samtidig ble det klart at vi måtte gjøre forandringer i arbeidsstyrken. I vårsesongen var vi for få ansatte til å betjene sideveis slippene med høytrykkspyling, til utsetting av båter og samtidig kunne betjene butikken. Kristian Johnstad, tidligere ansatt i flere år, hadde begynt for seg selv og Helge jobbet helst ikke så mye lenger.
   
Konklusjonen ble derfor at Ivar måtte ut av butikken og bli utearbeider på slippen. Dette ble opptakten til en ordning med utlån av butikklokalet til utenforstående drifter som skulle drive butikken for egen regning.  Dette fra 1. Juni 2006.
   
Fra våren 2014 vil vi igjen drive butikken selv. Det har i denne forbindelse vært nødvendig å renovere lokalet helt fra grunnen av. Alle varene tilhørte tidligere drifter, og butikken ble helt renset for disse og satt på lager i verksteds bygningen nå før Jul. Alle reoler ble tatt ut. Hele butikklokalet, vegger og gulv er restaurert og delvis bygget om. Vi håper at det meste er på plass til våren, men det vil nok ta litt tid før vi har på plass alt, slik vi ønsker at vår nye butikk skal framtre.
   
Vi har ansatt Bjørn Bråten hos oss fra 1. mars i år. Han skal bl.a. ta jobben med slippsettinger og være "altmuligmann" på Padda. Han er utdannet elektriker og har i de senere år arbeidet som heismontør. Han har alltid vært en "sjøens mann", har egen stor, 50 fots seilbåt og har etter eget utsagn alltid ønsket seg jobb på Padda. 
   
I tillegg til Bjørn er vi bemannet fortsatt med (vår) Egil som har vært hos oss i nesten hele sitt voksne liv. Han skulle bare være sommervikar i sesongen 1984, men som dere skjønner ble den sommersesongen veldig lang. Vi tenker ofte nå, hva vi skulle ha gjort uten han på laget under hele denne lange tiden, altså snart 30 år. Kristine, undertegnede sin datter, er kontoransvarlig, og hun har også nå vært her i snart 16 år. Skjønner ikke hvordan årene flyr i vei. Ivar og Kristine med familie vil drive butikken videre.
   
Etter år 2000, har kommunale myndigheter fokusert mye mer på miljøforurensning, bl.a. fra marinaer og båtforeninger. Dette har resultert i at vårt firma i de senere år har blitt pålagt å bruke utrolig mye mer ressurser rundt temaet miljøvern. Alt fra nødvendig bygging av miljøstasjon, informasjoner til alle kunder vedr. forurensings fare på opplagstomt, bygging av egen spyleplattform m/ tank, egen container for ikke-matavfall, egen container for batterier- og spillolje-oppbevaring etc. etc. Arbeidet med håndtering av alt dette blir ikke noe lettere ved at ALT må sjaues i båt, fraktes over til Dalheimveien for videre levering med bil til destruksjon.
   
I tillegg til dette kommer det stadig nye pålegg fra Miljøavdelingen, Oslo og Akershus, til oss som driver marina, for å besvare miljørapporter med spørsmål om alt fra A til Å. Undertegnede er ganske oppgitt over denne utviklingen i vårt samfunn, hvor det snart ikke går an å gjøre noe produktivt arbeid eller ta et initiativ uten at det må dokumenteres farer og nedtegnes risikovurderinger i hytt og pine. 
   
Dette informasjonsbrev om utviklingen på Padda gjennom 65 år med min familie på Padda, kunne vært skrevet med mange flere detaljer i perioden. For at denne fortelling ikke skulle bli alt for lang, var det nødvendig for meg å ta med hovedsakene i utviklingen slik jeg husker det.
   
I de siste årene er det kommet mange nye medlemmer til Padda båtforening. Fra disse nye medlemmer har det ved flere anledninger blitt stilt spørsmål til meg om opphavet til vår bedrift og båtforeningen.  Derfor har jeg nå endelig tatt meg tid til å gjenfortelle dette i et skriftlig dokument.
                                         
    Oslo 17. Mars 2014  
   
    Skrevet av  Ivar Sørfonden

Tilbake

Venteliste

Venteliste for båtplass er for tiden fulltegnet.


Ventelisten var åpen for nyregistrering i desember 2016. Vi regner med at listen blir åpen igjen i desember 2018.
Vi har pleid å åpne listen annethvert år. Vi vil i god tid annonsere på vår hjemmeside hvilken dato i desember 2018 dette blir aktuelt.
Når man har kommet seg på ventelisten, vil det som regel gå noen år før man får tildelt medlemsplass.
Du kan lese mer om ventelisteordningen og båtplassene her.


Lenker

Her finner du noen nyttige lenker!


Reglement Padda / PBF
Padda på Facebook
Padda båtforening
Været
Finn båtplasser
www.baatplassen.no
www.baat.no

(C) Sørfonden Slipp AS, Dalheimv. 10, 0198 OSLO